Alle som tar opp forbrukslån burde ha som mål å låne så billig som mulig. Utfordringen er at ikke alle vet hva som regnes som dyrt eller billig i denne sammenhengen. Dermed er det mange som har lån med mye høyere kostnader enn de hadde trengt. Her får du en enkel gjennomgang av hvordan rentene på usikrede lån fastsettes, og noen tips om hvordan du bør gå frem for å få de beste rentebetingelsene.
Felles for alle forbrukslån
Et forbrukslån er det samme som et blankolån, det vil si at banken ikke legger seg opp i hva pengene brukes til. Dette i motsetning til pantesikrede lån til for eksempel bolig eller bil. Tar du opp et boliglån vil pengene aldri gå innom kontoen din, men i stedet overføres fra banken til selgeren. Du kan for eksempel ikke låne til bolig, og deretter kjøpe deg en dyr båt. Forbrukslånet derimot overføres til din konto, og du bruker pengene som du vil.
Omtrent alle forbrukslån er også uten sikkerhet, det vil si banken krever ikke pant i noe du eier. Fordelen med dette er at de aller fleste kan skaffe seg finansiering, også de som ikke eier bolig. Ulempen er fortrinnsvis det at et forbrukslån koster vanligvis mer enn et pantesikret lån.
Derfor har forbrukslån høyere renter
Mangelen på sikkerhet er hovedårsaken som gjør at rentene på disse lånene er høyere enn på for eksempel boliglån. Banken tar ekstra betaling fordi de har høyere risiko for tap.
I tillegg er lånesummene relativt lave, noe som også bidrar til at bankene krever høyere renter. Hadde en bank lånt deg en liten sum med de samme rentene som på et boliglån ville de sannsynligvis tapt penger på dette.
Vanlige rentebetingelser på forbrukslån
De fleste banker vurderer hver enkelt søknad om forbrukslån individuelt, og tilbyr ulike renter til kundene sine. De premierer folk som har høy kredittscore (lav risiko for mislighold) med lavere renter enn de som har lav kredittscore (høyere risiko for mislighold). Derfor kan du for eksempel finne et forbrukslån med nominelle renter helt ned på 5% i flere banker, men også lån med renter opp mot 20% i akkurat de samme bankene.
Lånesummen påvirker også dette. En søker som har veldig høy kredittscore vil kunne få renter ned mot 5% dersom hun eller han tar opp et stort forbrukslån. Søker samme person om et lite lån vil rentene bli høyere. Men, i alle tilfeller vil denne søkeren få bedre rentebetingelser enn en person med lavere kredittscore.
Dette er måten rentene fastsettes hos majoriteten av de cirka 30 bankene som spesialiserer seg på forbrukslån, for eksempel Easybank, Bank Norwegian og Santander Consumer Bank.
Dyreste renter på mikrolån og smålån
Et lite knippe av finansieringsselskapene tilbyr kun såkalte smålån og mikrolån, det vil si forbrukslån med lave lånesummer. For eksempel er det to aktører i Norge som lar deg låne så lite som 2 000 kroner. Rentene hos disse bankene er faste, og det spiller ingen rolle hvilken kredittscore du har. Alle får samme rente, og rentene kan bli særdeles høye.
Låner du for eksempel noen få tusenlapper over et par måneder vil årsrentene kunne bli på flere hundre prosent. Selve kostnaden er ikke nødvendigvis så høy i seg selv fordi du betaler tilbake på få terminer, men målt i prosent ser det ille ut.
Typisk eksempel på mikrolån:
- Lånesum – 10 000 kroner.
- Nedbetaling – 4 terminer (4 måneder).
- Effektiv rente – 185%.
- Terminbeløp – 3 100 kroner.
- Kostnad – 1 950 kroner.
Som du ser kan rentene bli langt høyere enn selv på de dyreste kredittkortene. Kostnaden i seg selv kan likevel til dels forsvares med det at banken ville kunnet låne ut noe særlig rimeligere. De må lønne ansatte, de må ha kompensasjon for risikoen, og de må ha en viss profitt.
Hva vil ditt forbrukslån koste?
Så fremt du ikke låner av bankene som tilbyr faste og like renter til alle lånekundene sine, vet du faktisk ikke hva lånet ditt vil koste før du har søkt. Bankene vil først vurdere om de er villige til å låne deg pengene, og deretter beregne rentetilbudet slik vi beskrev ovenfor. Rentebetingelsene blir dermed først klare når du mottar svar med tilbud fra hver enkelt bank du søkte hos.
Vi kan likevel si noe generelt om hva du kan forvente, med variasjoner i forhold til lånesum og omtrentlig kredittscore.
Store forbrukslån mellom cirka 200 000 og 500 000 kroner:
- Lav kredittscore – Nominelle renter mellom 10% og 13%.
- Middels kredittscore – Nominelle renter mellom 7% og 10%.
- Høy kredittscore – Nominelle renter mellom 5% og 7%.
Mellomstore forbrukslån mellom cirka 75 000 og 200 000 kroner:
- Lav kredittscore – Nominelle renter mellom 13% og 16%.
- Middels kredittscore – Nominelle renter mellom 10% og 13%.
- Høy kredittscore – Nominelle renter mellom 7% og 10%.
Små forbrukslån mellom cirka 20 000 og 75 000 kroner:
- Lav kredittscore – Nominelle renter mellom 16% og 20%.
- Middels kredittscore – Nominelle renter mellom 13% og 16%.
- Høy kredittscore – Nominelle renter mellom 11% og 13%.
Finne billigste forbrukslån
Selv om de fleste bankene bruker det samme prinsippet for hvordan de beregner rentetilbudene, er det forskjeller i hvilke betingelser de tilbyr. Derfor er det om å gjøre å favne bredt når du skal finne det billigste lånet.
Slik bør du gå frem:
- Send søknad til alle banker du kjenner til som tilbyr lånesummen du trenger.
- Søk om like lånesummer med like lang nedbetalingstid.
- Vent til du har mottatt svar med tilbud, og sammenlign betingelsene fra hver enkelt bank.
- Husk at du må sammenligne de effektive rentene, ikke de nominelle. Du kan også se hva totalkostnadene blir på hvert enkelt lånetilbud.
Du kan redusere kostnadene underveis
En ting som kan bli viktig å være klar over er at du er ikke bundet til den nedbetalingstiden du valgte da du tok opp lånet. Det er for eksempel fullt mulig å ha et lån i kun et døgn om så, så lenge du kan betale tilbake hele lånesummen pluss påløpte kostnader. Det er også vanlig at ekstra nedbetaling, eller full innfrielse av resterende gjeld, ikke medfører noen form for gebyr.
Får du penger til overs en måned kan du vurdere å bruke dette til å betale ekstra avdrag. Bonuser fra arbeid, arv, gevinster og feriepenger er også gylne muligheter til å redusere den rentebærende gjelden.
Husk dette om du skal foreta større innbetalinger:
- Skal du betale ekstra avdrag kan dette gjøres ved å bruke det samme KID-nummeret som er på fakturaen fra banken.
- Vurder å be banken justere den gjenstående nedbetalingstiden slik at avdragene fra nå av ikke blir lavere.
- Skal du innfri lånet må du kontakte banken på forhånd. De beregner da innfrielsessaldoen du må betale i henhold til den datoen du oppgir for innfrielsen.
Sjekk hos konkurrentene regelmessig
Hvis du har et stort forbrukslån med lang nedbetalingstid bør du ta en periodevis sjekk og se om du klarer å skaffe bedre betingelser fra en konkurrerende bank. Selv små forbedringer i renter kan bli til mye penger når lånetiden er lang og summene høye.
Å refinansiere er enkelt (den nye banken tar seg av alt det praktiske), men du må sannsynligvis betale et nytt etableringsgebyr. Vanligvis ligger dette på omtrent 900 kroner når lånesummen er høy. Likevel skal det ikke store reduseringer i renteprosent til for besparelsen blir større enn et eventuelt nytt etableringsgebyr.